Dette sa Randi K. Ramstad fra NTNU i et foredrag under ”GeoEnergi 2019” som ble arrangert i Bergen den 4. og 5. februar. Hun presenterte resultatene fra forskningsprosjektet ORMEL (Optimal ressursutnyttelse av grunnvann til varme og kjøling i Melhus og Elverum). Forskningsprosjektet har vært et samarbeid mellom Melhus og Elverum kommuner, NTNU, Norges Geologiske Undersøkelse og Asplan Viak.

 

 
Energi fra opppumpet grunnvann. Skisse: Stipendiat Sondre Gjengedal, NTNU
 
ORMEL har vært delt opp i to prosjekter. I ORMEL var målet å få en oversikt over grunnvannsressursene og hvordan man skulle forvalte dem. I ORMEL 2 er et av målene å utvikle en fellesløsning for å utnytte grunnvannet til varme og kjøling, i et nett med desentraliserte varmepumper i Melhus sentrum.
 
Økt kompetanse
 
– I tillegg til den helhetlige og detaljerte dokumentasjon av grunnvannsressursene, så er også den tekniske kompetansen, ved bruk av grunnvann til varme- og kjøleformål, økt betydelig på alle nivåene i verdikjeden på grunn av funnene i ORMEL, sa Ramstad. – Endelig har vi nok systemkompetanse for å designe, drifte og vedlikeholde lønnsomme grunnvarmeanlegg basert på oppumpet grunnvann, på en systematisk måte, sa Ramstad.
 
Nødvendig med samarbeid
 
– Siden denne type anlegg krever flerfaglig kompetanse med kunnskap om uttak av grunnvann fra sand- og grusavsetninger, varmepumpeteknikk, automasjon/overvåking og drift/vedlikehold, er det nødvendig at samarbeidet mellom fagene og systemkompetansen er tilstrekkelig, slik at alle viktige forhold blir ivaretatt, sa Ramstad.
 
 
 
– Det som er tenkt i Melhus, er et åpent system, hvor man pumper opp grunnvann, sier Randi K. Ramstad i NTNU. Foto: Tekniske Nyheter
 
Hun sa at helt konkret har mange anlegg problemer med tetting av returbrønnene på grunn av jern- og manganutfellinger og/eller at brønnene fylles med partikler av sand og silt som pumpes opp sammen med grunnvannet. Utfellingene av jern og mangan reduserer kapasiteten i brønner, pumper, rør og varmevekslere, mens infiltrasjonskapasiteten gradvis reduseres etterhvert som partiklene fyller opp silen/filterdelen i returbrønnene.
 
 
 
Kilde: Randi Ramstad/NTNU
 
Løsningene til mange av disse problemene ligger i bedre oppfølging og anleggsdesign som legger til rette for enkelt og jevnlig vedlikehold, sa Ramstad.
I ORMEL 2 handler det om å gjøre flere pumpetester for å se hva grunnvannsressursen tåler i forhold til dokumentasjon og konsesjonssøknad for uttak av grunnvann, og å finne ut hvilke brønner som skal brukes i en fellesløsning, sier Ramstad.
 
– Vi må også videreutvikle prosedyren for brønnrehabilitering og et jevnlig kostnadseffektivt vedlikeholdsprogram. Det vil si å vedlikeholde på forhånd, og ikke i etterkant når anlegget står, sa Ramstad.
 

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 9/2019. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!