– Én dags jobb sparte 24 000 kWh i året

Ombygging av varmepumpeanlegget til Liabakken barnehage i Oslo førte til en energibesparelse på 35 prosent. Jobben tok én dag og kostet Omsorgsbygg 20 000 kroner.

Dette fortalte Håvard Ellann fra Omsorgsbygg under et innlegg på Varmepumpekonferansen den 20. mars. – Vi sparer 24 000 kWh i året på dette bygget som er på 700 m2. Noen ganger er det veldig lite som skal til for å øke energieffektiviteten, sa han.

Liabakken barnehage i Oslo, er på 700 m2. Foto: Oslo kommune

 

Et av tiltakene i barnehagen var å fjerne den eksterne sirkulasjonspumpen, fordi at det viste seg at varmepumpen hadde en egen intern sirkulasjonspumpe.

Overvåkning av varmepumpeanleggene

Energitilstanden til barnehagen ble oppdaget i forbindelse med et prosjekt Omsorgsbygg har satt i gang, for å få oversikt over hvordan varmepumpene som Omsorgsbygg har installert, fungerer. – Installasjonen i Liabakken barnehage var ti år gammel da vi fikset problemet. Vi har i prosjektet identifisert fem andre barnehager som har lignende problemer, sa Ellann.

 

Tiltak ble utført i februar 2017. Besparelsen av energi er på 35 prosent/24 000 kWh per år. Kilde: Omsorgsbygg

 

– Det er 51 varmepumper i Omsorgsbygg som vi har prøvd å få kontroll på. Det er stort sett eldre installasjoner som er installert frem til 2017, sa Ellann.

Bakgrunnen for Omsorgsbyggs prosjekt var at de hadde utfordringer med energiforbruket i byggene sine. Noen bygg brukte opptil 2 til 3 ganger så mye energi som beregnet. – Særlig i forbindelse med varmepumper brukte vi mye mer energi enn det som var prosjektert, sa Ellann. – Vi hadde ingen kontroll på om varmepumpene fungerte, eller ikke. Det var heller ikke mulig å se om det var designproblemer med varmesentralen, eller om det var forskjellige fabrikanter som skilte seg ut. Vi ønsket å få en oversikt over hva vi hadde og hva som virket, og ikke virket.

– Det vi blant annet har oppdaget i prosjektet, er at vi har hatt problemer med varmepumper som startet og stoppet hele tiden; slik at vi slet ut en del kompressorer, sa Ellann. De la også merke til at det var mange feilmeldinger på varmepumpene som ikke ble håndtert ordentlig. Det var flere driftsstanser som ikke ble oppdaget og tatt tak i.

– Vi så også at designet på varmesentralen var veldig varierende. Det var mange forskjellige løsninger på de ulike varmesentralene, sa Ellann. Problemene vi har hatt med varmepumper, skyldes enten dårlig design av varmeanlegget, driftsproblemer, at utstyret ikke fungerer eller at det er feil på måleutstyret, sa Ellann.

Designet på varmesentralen påvirker COP-en

Omsorgsbygg har i prosjektet funnet flere varmepumper som ikke leverer energi, og som har en COP på under 1.

– Resultatene viser også at vi i enkelte tilfeller har lavere virkningsgrad enn det som er blitt lovet oss. Jeg har en mistanke om at vi i prosjekteringsfasen har fått presentert en del optimistiske COP-verdier, sa Ellann.

– Det beste vi har funnet, er en COP-verdi på 6. Det vi har sett, er at det er store forskjeller på hvordan varmesentralene er designet, og at det i stor grad påvirker hvilken COP vi får fra varmepumpene, sa Ellann.

Dårlig vedlikehold

Prosjektet har også avslørt at flere av de eldre varmepumpene til Omsorgsbygg ikke har blitt vedlikeholdt. – Det er enten ikke inngått serviceavtaler, eller de er ikke blitt fulgt opp, sa Ellann. – Det kan være så enkle ting som at filteret i brønnkretsen er tett, og ikke er blitt byttet på flere år.

 



– Problemene vi har hatt med varmepumper, skyldes enten dårlig design av varmeanlegget, driftsproblemer, at utstyret ikke fungerer eller at det er feil på måleutstyret, sa Håvard Ellann fra Omsorgsbygg på Varmepumpekonferansen den 20. mars. Foto: Tekniske Nyheter

 

Til nå i Omsorgsbyggs varmepumpeprosjekt, har omtrent halvparten av anleggene fått komplett overvåkning. – Systemet overvåker energien som varmepumpen bruker og leverer, og det overvåker også spisslastenergien, sier Ellann. – Det er gjort en stor jobb med å installere målere på eldre anlegg.

Videre arbeid i prosjektet består i å fullføre målerinstallasjonen på alle anleggene, og å få alle systemer til å prate med hverandre og utveksle informasjon, sa Ellann. – Neste steg er å analysere dataene, for å se hva vi kan finne av resultater,og ikke minst indentifisere de byggene som vi forventer skal være mer energieffektive.

– Vi må også finne ut hva som er forventet energinivå i de forskjellige byggene. Dette er prosjekter som går helt tilbake til år 2000, og det er ikke alltid så lett å finne denne typen informasjon, sa Ellann.

 

 Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 12/2018. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!