– Bioenergi gir lokal verdiskaping

– Når man etablerer et bioenergianlegg, så gir det jobb til lokale håndverkere, og det bidrar til økt sysselsetting og næringsutvikling under drift. Det gir økt verdiskaping lokalt.

Dette sa Håvard Midtskogen fra Skogselskapet i Oslo og Akershus, og Martin Solli i Solli Bioenergi, under fagdagen bioenergi i bygg i Sarpsborg den 22. oktober. Fagdagen ble arrangert av Nobio og Skogselskapet i Oslo og Akershus i samarbeid med Nemitek.


Martin Solli i Solli Bioenergi (til venstre) og Håvard Midtskogen, Skogselskapet i Oslo og Akershus, er foredragsholdere under fagdagen ”Bioenergi i bygg”, som har blitt arrangert rundt om i landet i oktober og november. Her er de avbildet under fagdagen i Sarpsborg 22. oktober. Foto: Tekniske Nyheter

 

– For eksempel vil et flisanlegg i en kommune gi inntekter til skogeieren som leverer virket, de som kutter flisa, de som transporterer flisa til flissiloen og de som drifter anlegget.– Dette bekreftes av Henriette Vivestads masteroppgave fra 2016, som viste at en produksjon på 1 GWh ga en årlig verdiskapning på kr. 410 000 per år, sa Solli og Midtskogen.

Solli fortalte om en utkantkommune i Trøndelag som vurderte en annen energibærer enn bioenergi. – De hadde ikke tenkt over dette med lokal verdiskapning i det hele tatt. Etter å ha blitt informert om dette, har de nå skiftet mening, og satser på et flisanlegg i stedet, sa Solli.

– Elektrisitet må ut og bioenergi inn i norske bygg

Vi ønsker at den energien som lages med biobrensel, skal gå til oppvarming av bygg og tappevann. Vi ønsker å flytte fokus bort fra å varme opp bygg med elektrisitet, når man kan gjøre det med bioenergi, sa Solli. – Det som det ikke er noen tvil om, er at bioenergi kan avlaste strømnettet. Det må være en del av den grønne løsningen.

Enormt potensial

Forbruket av bioenergi i Norge er på 17 til 18 TWh. – Dette er et tall som har holdt seg lenge. Når vi ser på plansjer som vi jobbet med for fem til seks år siden, så snakket vi også om 17 til 18 TWh, sa Midtskogen.

Varmemarkedet i Norge er på et sted mellom 50 og 60 TWh. Dette består stort sett av oppvarming med strøm. Det er et enormt potensial, sa Midtskogen.

Det er et lite bioenergiforbruk i Norge, hvis vi sammenlikner med våre naboland. Bioenergiforbruket i Norden er på ca. 275 TWh, mens vannkraft og vind er på ca. 230 TWh. – I Sverige har de et årlig bioenergiforbruk på rundt 180 TWh, så vi ligger langt etter, sa Midtskogen. – Dette har blant annet med utbredelsen av vannbåren varme å gjøre, og strømpris og politikk.

– I småhus i Sverige har så å si alle vannbåren varme. På tettsteder i Norge er det kun enkelte hus som har det, og det er langt mellom dem, sa Midtskogen.

Stor tilvekst av virke i Norge

Tilveksten av virke i Norge er stor. Den ligger på rundt 25–26 millioner kubikk i året. Til industrielt formål hogger vi rundt 10 til 11 millioner kubikk. – Det betyr at det blir stadig mer biomasse i skog-, jord- og veikantene i Norge, sa Midtskogen. – I Sverige er tilveksten og avvirkningen helt i balanse, mens vi får bare mer og mer skog.

– Når det er balanse mellom tilvekst og avvirkning, så er CO2-utslippene i balanse. Stadig mer tre blir nå brukt i bygg, og det er bra, for da blir CO2-en bundet. Men fortsatt kan vi brenne mye, og likevel være i balanse, sa Midtskogen.

Det er god dekning med fliskuttere i Sør-Norge. Bildet viser fliskutting på Kråkstad i Ski i 2016. I traktoren: Tuva Moflag, daværende ordfører i Ski kommune og Eivind Strøm i Follo Bioenergi. Foto: Tekniske Nyheter

Norge et u-land innen bioenergi

– I Østerrike er det cirka 300 000 bioenergianlegg. I Norge anslår vi at det er cirka 5 000. Så vi er et u-land innen bioenergi, sa Midtskogen. – Av Norges 40 000 gårdsbruk, så har Innovasjon Norge gitt støtte til 3 000 anlegg siden 2003. I tillegg regner vi med at det er noen som har bygget uten støtte, og at det var noen anlegg fra før 2003. Det er også et betydelig antall anlegg eid av andre, både nærvarmeanlegg og fjernvarmeanlegg, samt noen i privatboliger. Vårt anslag er at vi i Norge i dag kan ha et sted rundt 5 000 bioenergianlegg, men det er vanskelig å få verifisert dette hundre prosent.

Bioenergianlegg er for alle

Det finnes anlegg helt nede i 5 til 6 KW som passer til eneboliger, nærvarmeanlegg som kan forsyne en blokk og fjernvarmeanlegg som kan dekke store byer, sa Solli. – Og alle stedene kan det brukes bioenergi i forskjellige former, først og fremst pellets og flis.

Lønner seg å bruke virke til bioenergi

Det er nok tømmer og skog i Norge til å øke forbruket av bioenergi. Tradisjonelt har det meste av bioenergien blitt hentet fra rene tømmerdrifter. Først og fremst fra det som er for dårlig til å brukes til papir. Det som kalles biovirke, sa Solli. – Men på grunn av lav etterspørsel etter tømmer til papir, og lave tømmerpriser, lønner det seg i dag å bruke det virket som tradisjonelt har gått til papirindustrien, til bioenergi.

 

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 34/2020. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter AS

Glomboveien 33
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB