– Vi må få et forhold til CO2-konsevensene som driften genererer

– Skal vi skifte fasade, og det er en lønnsom investering, så holder det ikke lenger å kun se på økonomien. Skal vi nå målet om reduserte klimagassutslipp, må vi ta hensyn til utslipp som er bundet i det vi eventuelt destruerer, og hva en ny fasade genererer av nye utslipp.

Dette sa rådgiver Kjell Petter Småge i Grønn Byggallianse i et innlegg på Årets grønne driftskonferanse i november.

Det har vært mye kWh-fokus

– Kilowattimefokuset begynte med oljekrisen på 70-tallet og driftere har blitt ”vant til” å bli målt på energiforbruket på eiendommene de drifter. Å være miljøvennlig oppfatter mange som å ha lavt energiforbruk,sa Småge.

– Kilowattimefokuset begynte med oljekrisen på 70-tallet og driftere har blitt ”vant til” å bli målt på energiforbruket på eiendommene de drifter, sier rådgiver Kjell Petter Småge i Grønn Byggallianse. Foto: Tora Hope/Grønn Byggallianse.

 

Han nevnte et eksempel fra utdelingen av priser for ”Årets driftsteam” i kjøpesenterbransjen, som ble utdelt i årene 2005–2016. – Dette var ikke en miljøpris, det var en driftspris. Miljøet stod for 11 prosent av kriteriene i prisen, energi for 6 prosent, sa Småge. Men, da driftsteamene lagde presentasjonsfilmer for å presentere teamet, opplevde vi at det ofte kun var søkelys på energiforbruk.

– Noe av årsaken til at energi har hatt sånt fokus, er at det er veldig ”lett” å måle kilowattimene, sa Småge. – Men å måle klimakonsekvensene av alt det andre vi gjør, og relatere til det, er litt verre.

– Vi er nødt til å gå den veien, sa Småge. – Selvsagt må vi fortsatt fokusere på lavt energiforbruk, men vi må nå tenke mer på den klimapåvirkningen vår forvaltning og drift genererer.

– Vi må se sammenhengen mellom energiforbruk i drift, og klimagassutslipp knyttet til produksjon av nye materialer ved rehabilitering eller riving og nybygging, og velge de løsningene som gir lavest totalutslipp, sa Småge.

– Vi som driftere, må ta stilling til hvilke leverandører og rådgivere vi skal bruke og hvem vi skal kjøpe tjenester av. Hvordan påvirker de miljøet, hvordan vedlikeholder de og hvordan gjenbruker de, sa han.

Småge nevnte et selvopplevd eksempel da et selskap han jobber i, skulle skifte kontorlokaler. I samråd med interiørarkitekt valgte de først et gulvbelegg som hadde et utslipp på 15 kg CO2 per m2. Etter å ha sjekket det nye materialdokumentet fra utleieren, fant de ut at et alternativt og like bra gulvbelegg hadde et utslipp på 1,39 kg CO2 per m².

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 3/2020. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!



FORETAK

 

Tekniske Nyheter AS

Glomboveien 33
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB