Strømforbruket var på 132,9 TWh i 2017

 Oppsummeringen av kraftåret 2017 forteller oss om en verden i omstilling. Klimaendringer danner bakteppet for høyere produksjon, høyere forbruk og høyere priser.

Dette melder NVE. – Det har aldri blitt brukt like mye strøm i Norge som i 2017. Dette til tross for at strømprisene gikk opp og at vinteren i fjor var relativt mild. Totalt var strømforbruket på 132,9 terrawattimer (TWh) – det er 0, 6 TWh mer enn året før, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.

 

– Uten kraftutveksling over landegrensene kunne ”Ylva” ha medført utkobling av et stort antall kunder i Nord-Norge, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.Foto: NVE

 

Befolkningsvekst, økt forbruk i kraftkrevende industri, flere datasentre og voksende bruk av elbiler er sannsynlige forklaringer på forbruksrekorden.

Kina viktigste årsak til økte strømpriser

Strømprisene økte gjennomsnittlig med 10 prosent i 2017, sammenlignet med året før. Eksempelvis ble strømmen 723 kroner dyrere for en kunde på Østlandet med et forbruk på 20 000 KWh.

Prisstigningen her i Norge har en klar sammenheng med økte kullpriser i Europa. Den viktigste enkeltfaktoren for de høye kullprisene er nedleggelse av kinesiske kullgruver, noe som gjør at Kina i større grad er avhengig av import av europeisk kull. I Kina er produksjonskapasitet tilsvarende en årlig produksjon på om lag 60 millioner tonn kull lagt ned siden 2016, ifølge Reuters. Dette gjør det dyrere å produsere strøm i de europeiske landene vi utveksler kraft med, og fører igjen til økt etterspørsel etter norsk strøm.

– Vi er en del av et europeisk kraftmarked. Dette vil til tider føre til økte strømpriser her hjemme, men importmuligheter gjør oss samtidig mindre sårbare for store værvariasjoner, og holder prisene nede i tørre og kalde perioder da vi før så høye strømtopper, sier Sanderud.

I november var vi avhengige av å importere kraft fra våre naboland under ekstremværet Ylva. Uten kraftutveksling over landegrensene kunne Ylva ha medført utkobling av et stort antall kunder i Nord-Norge.

Rekordstor produksjon av vindkraft og stor produksjon av vannkraft

2017 ble et mildt og nedbørrikt år. Det kom i løpet av året over 10 prosent mer energitilsig til de norske vannmagasinene enn normalt. Dette bidro til at kraftproduksjonen på 148,2 TWh ble nesten like stor som rekorden fra 2016.

Underskuddet i vannmagasinene som vi hadde i Norge ved inngangen av 2017, ble dekket opp i løpet av våren, og vi har nå 6,6 prosentpoeng mer vann i magasinene enn på samme tid i fjor. Vi er altså bedre rustet for denne vinteren enn den forrige.

Vindkraft har også bidratt mer til kraftproduksjonen enn tidligere. Flere vindkraftparker har blitt satt i drift i 2017, i tillegg til at det har vært mer vind enn i 2016. I Norge er det nå utbygd 3,2 TWh vindkraft og 4,2 TWh er under bygging.

– Dette er en smakebit på at vind vil få en større betydning i det norske kraftsystemet på sikt. Innen 2021 er det sannsynlig at det er bygget totalt cirka 10,3 TWh vind, og litt ut på 2020-tallet vil vindkraft kunne utgjøre 10 prosent av norsk strømproduksjon, sier Sanderud.

 

 

 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB

Admin