Norges første bygg med leirebetong

Skur 38 var først ute med hypermoderne, stålarmert betong i 1915. Mer enn hundre år senere er bygget igjen i tet, denne gangen som Norges første bygg med leirebetong.

Dette melder Futurebuilt.

Betong er nærmest en forutsetning for moderne byggeri. Den velkjente blandingen av sement, vann og tilslag gir et materiale som er formbart, sterkt og varig. Men framstilling av klinker og sement står bak enorme klimagass- utslipp som gjør betong til en av hovedutslippskildene i byggebransjen. Sement alene antas å utgjøre 7–8 prosent av verdens klimagassutslipp.

Skur 38 er i tet som Norges første bygg med leirebetong. Foto: Hans Kristian Riise/Oslo Havn

 

De senere årene har vi fått nye betongtyper som slaggbetong og hybridbetong som begge har langt lavere klimautslipp enn tradisjonell, sementbasert betong. Sammenlignet med standardbetong er CO2-utslippene nesten halverte på de beste produktene, men når vi ser på råvarene som inngår i produksjonen, er heller ikke disse betongtypene lytefrie. Framstillingen av slaggbetong er basert på slagg fra smelteverksindustrien, som er en begrenset ressurs. Hybridbetong har en innblanding av flygeaske som er et restprodukt fra kullkraft, en fossil energiform som er i ferd med å fases ut. For at lavkarbonbetong ikke skal bli et blindspor, leter bransjen nå med lys og lykte etter andre løsninger som skal gi oss en mer bærekraftig betong. Det er derfor store forventninger knyttet til betongtyper med innblanding av leire, en råvare som er lett tilgjengelig i praktisk talt hele verden.

Betongpionér i 1915 og i 2021

Skur 38 på Vippetangen er et forbildeprosjekt FutureBuilt som skal rehabiliteres av Oslo Havn KF. Lagerbygget fra 1915 var Norges første jernarmerte betongbygg. Nå har bygget også blitt det første i Norge som bruker leirebasert betong, Futurecem fra Unicon. Futurecem er en betongtype der mer enn 40 prosent av klinkeren er erstattet av kalsinert (brent) leire og kalksteinsmel.

– En av de store fordelene er at leire, i tillegg til den rikelige forekomsten, brennes på mye lavere temperatur enn sement, noe som gir en klimabesparelse i seg selv. I tillegg kan leiren, i motsetning til sement, kalsineres ved hjelp av biobrensel. Til sammen gir dette en vesentlig CO2-reduksjon, sier Berit Gudding Petersen i Unicon.

 

– En av de store fordelene er at leire, i tillegg til den rikelige forekomsten, brennes på mye lavere temperatur enn sement, noe som gir en klimabesparelse i seg selv, sier Berit Gudding Petersen i Unicon. Foto. Hans Kristian Riise/Oslo Havn

 

Futurecem er utviklet og prøvd ut i flere fullskalaforsøk i Danmark. Produktet har tilsvarende egenskaper som tradisjonell portland-betong, både med tanke på hardhet og herdetid. Målsetningen til Unicon er å øke andelen leire i betongen på sikt, og dermed redusere utslippene ytterligere. Futurecem bruker i dag dansk leire som har vist seg å ha en gunstig sammensetning for formålet, men det er ikke utelukket å bruke norsk leire i framtida.

Skur 38. Foto: Spir Arkitekter

– Vi har lært at leire ikke bare er leire, men at egenskapene til leira varierer fra sted i sted. I første omgang skal vi skaffe oss erfaringer med dette produktet. I dag krever standardregelverket en viss klinkerandel i betongen, så utviklingen av blandinger med høyere leireandel vil skje gradvis, sier Petersen.

I Skur 38 skal det brukes 65 kubikkmeter leirebetong til å støpe nytt gulv på grunn. I forkant ble det støpt et mindre prøvefelt som ble brettskurt og slipt. Den ferdige betongen er grå, men med en bruntone som gir en varmere tone i fargen. Tilslaget som er hentet fra Svelvik, gir en fin fargevariasjon som ikke minst interiørarkitektene var godt fornøyd med.

 

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr. 19/2021. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

 

 

 

 

 

 

 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter AS

Glomboveien 33
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB