Fjernvarme opp, fjernkjøling ned

Produksjonen av fjernvarme nådde en ny toppnotering i Norge i fjor, etter flere år med sammenhengende vekst. En mer normal sommer enn i 2018, ga litt lavere produksjon av fjernkjøling.

– Det er gledelig å se at produksjonen øker og at enda mer energi som ellers ikke ville ha blitt brukt, kommer til nytte i oppvarmingsmarkedet. Det betyr mer plass i byenes strømnett til elektrifisering av for eksempel transportsektoren, sier kommunikasjonssjef Trygve Mellvang Tomren-Berg i Norsk Fjernvarme, i en melding fra Norsk Fjernvarme.

SSBs fjernvarmestatistikk, som ble publisert forrige onsdag, viser at nettoproduksjonen av fjernvarme i Norge økte fra 6,5 milliarder kilowattimer (TWh) i 2018, til 6,6 TWh i fjor. Leveransen av fjernkjøling sank fra 222 til 192 GWh i samme periode.

  

Den nasjonale energimiksen i fjernvarmen i 2019. Kilde: fjernkontrollen.no

 

– Tar vi med Svalbard, som vi gjør på Norsk Fjernvarmes statistikknettsted fjernkontrollen.no, var varmeproduksjonen på over 6,7 TWh. At leveransen av fjernkjøling gikk litt ned, sammenlignet med den veldig varme sommeren i 2018, var forventet, sier Tomren-Berg.

Han understreker likevel at aktiviteten i fjernkjølemarkedet er økende. – Det bygges nå ny fjernkjøling i byer som Kristiansand, Bergen og Sandnes. I tillegg er det nå lagt en strategi for mer fjernkjøling også i Oslo, sier Tomren-Berg.

Urbane energikilder

På fjernkontrollen.no, som ble oppdatert med nasjonale tall samtidig som SSB-statistikken ble tilgjengelig, ligger en detaljert oversikt over hvilke energikilder som brukes til fjernvarme og fjernkjøling forskjellige steder i landet.

Om lag halvparten av all fjernvarme i Norge er basert på spillvarme fra avfallssektoren og industrisektoren. Den nest største kilden er bioenergi, men variasjonen i hva slags bioenergi som brukes, er stor. I tillegg utnyttes forskellige typer storskala varmepumper og overskuddselektrisitet. I kjølemarkedet er det særlig frikjøling fra kalde fjorder og kjøling fra varmepumper som dominerer.

– Det er fascinerende å se mangfoldet av hva som kan brukes til fjernvarme. Det er byene og tettestedenes lokale varme- og kjøleressurser som utnyttes. Fjernvarme og kjøling er altså kortreist, urban energi, sier Tomren-Berg.

Han oppfordrer alle fjermvarmekunder, og andre interesserte, til å klikke seg rundt på fjernkontrollen.no og sjekke hvor den urbane energien kommer fra, der de bor.

 

Kilde: Fjernkontrollen

Halvparten av produsert fjernvarme har erstattet oljefyren

Fjernvarme har vært helt avgjørende for utfasingen av oljefyring i norske byer de siste årene. Enova har tidligere anslått at om lag halvparten av den produserte fjernvarmen har gått til dette. Samtidig har fjernvarmen nær fjernet sin egen bruk av fossile kilder. I 2019 var andelen fossil olje på bare 0,6 prosent av den nasjonale produksjonen. 

– De aller fleste anleggene klarer seg nå helt uten fossil energi i normal drift. Den lille, gjenværende bruken av fossil olje eller gass er stort sett knyttet til beredskap for å sikre forsyningen ved uforutsette hendelser, sier Tomren-Berg.

– Men arbeidet fortsetter i bedriftene for å få fossilandelen enda lavere, legger han til.

Tromsø årets klatrer

Det er i de store byene det produseres mest fjernvarme, og som vanlig er det Oslo, Trondheim og Bergen som topper lista. Deretter kommer Hamar, mens Trømsø klatret til femteplassen i fjor. – Fjernvarmen i Tromsø er i frisk vekst, og Kvitebjørn Varme har spennende ting på gang. Troms-bedriften er blant annet i gang med å bygge et stort seseonglager for spillvarme, sier Tomren-Berg.

 

 

– De aller fleste anleggene klarer seg nå helt uten fossil energi i normal drift, sier Trygve Mellvang Tomren-Berg i Norsk Fjernvarme. Foto: Norsk Fjernvarme

 

Han tror det vil komme flere slike lagringsløsninger knyttet til fjernvarme framover.– Slik termisk lagring er mye billigere enn elektrisk lagring, og vil gjøre at enda mer spillvarme kan utnyttes, sier kommunikasjonssjefen.

Næringsbygg største marked

59 prosent av fjernvarmen i Norge i fjor, ble levert til tjenesteytende næringer, mens husholdningene sto for 26 prosent. Den resterende andelen på 15 prosent gikk til industrien. 
– Industriandelen gikk noe ned i fjor, men det tror vi er forbigående. Det er stort potensial for å bruke mer fjernvarme til å erstatte fossilt varmebehov i norske industribedrifter, og vi ser nye prosjekter komme på dette området, sier Tomren-Berg.

 

 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter AS

Glomboveien 33
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB