Energisparing i bygningsmassen har blitt høyaktuelt på grunn av rekordhøye strømpriser og den varslede energikrisen i Europa som følge av Ukraina-krigen. Bygningsmassen står for over halvparten av elektrisitetsforbruket i Fastlands-Norge. Frigjøring av elektrisitet ved energieffektivisering av bygningsmassen er viktig i overgangen til lavutslippssamfunnet og kan avhjelpe energikrisen i Europa og føre til lavere strømregning for den enkelte.

Sintef har brukt en dynamisk bygningsmassemodell til en scenarioanalyse av energiforbruk i den norske bygningsmassen mot 2050. Studien er fagfellevurdert og er publisert i siste utgave av Praktisk økonomi og finans.

Resultatene viser at samlet energiforbruk i bygningsmassen kommer til å øke hvis dagens trender for nybygging og rehabilitering fortsetter. Dette er fordi befolkningsvekst fører til at vi trenger flere bygninger. Beregningen viser også at vi ikke er i rute til å nå det gjeldende politiske målet om 10 TWh energisparing i eksisterende bygg fra 2015 til 2030.

Varmepumper alene gir 16 TWh energisparing

– Vi finner imidlertid likevel et stort og viktig potensial for energisparing. I dag er det slik at fire av fem rehabiliteringsprosjekter ikke inkluderer energioppgradering, selv om dette ofte er lønnsomt i et langsiktig perspektiv, sier seniorforsker Nina Holck Sandberg i Sintef.

Dersom alle energioppgraderer når de rehabiliterer, og alle nybygg bygges som passivhus heller enn etter TEK17, så kan vi spare 7 TWh mot 2050. Hvis varmepumper i tillegg tas i bruk i maksimalt omfang, så kan vi spare ytterligere 16 TWh. Sammen med storskala bruk av bygningsintegrerte solceller vil dette være nok til å dekke hele den økte strømetterspørselen når transport og industri skal elektrifiseres.

Det er sammensatte grunner til at potensialet ikke hentes ut. Forskerne tror viktige årsaker kan være forventning om kort tilbakebetalingstid, selv for tiltak som er lønnsomme på lengre sikt, problemer med tilgang på kapital og at markedet for nye og energieffektive løsninger er umodent. Det er behov for at de beste løsningene blir hyllevare som er lettvinte å velge både for fagfolk og huseiere, og som oppleves som lønnsomme.

Framtidens energisystem utformes nå. Løsninger vi velger i dag, vil være i bruk i mange tiår framover. Sannsynligvis trenger vi både energieffektivisering og utbygging av ny produksjon. Men det er et stort behov for helhetlige analyser av kostnader og konsekvenser ved ulike valg og prioriteringer, for å sikre at offentlige midler brukes på mest mulig fornuftig måte, og at vi ender opp med løsninger som vi vil være fornøyde med på lang sikt. Deretter bør det settes oppdaterte nye mål for energisparing som er i tråd med dette. Lovgivning og støtteordninger må utformes slik at målene nås.