Dette sa Helga Stenseth, leder for strategi og analyse i Statkraft, i et innlegg på webinaret ”Hvordan unngå nye strømsjokk”, som ble arrangert av Zero tirsdag den 25. januar.

– Allerede i 2030 vil det være så mye solkraft i det europeiske kraftsystemet, at prisene vil falle midt på dagen på grunn av økt solkraftproduksjon. Prisene vil gå opp på ettermiddagen i takt med at etterspørselen øker noe, men ikke minst fordi solkraftproduksjonen faller. Frem mot natten vil prisene falle, fordi etterspørselen går ned, sa Stenseth.

 

 

– Frem mot 2050 vil dette bli forsterket. Da har vi de høyeste prisene om natten og de laveste prisene midt på dagen. Det skyldes at når vi kommer så langt fram i tid, så har solkraftproduksjonen økt så mye at prisene følger solkraftproduksjonen vesentlig mer enn etterspørselen, sa Stenseth.

– Da blir det enda tydeligere at det blir høyere priser om vinteren, og lavere på sommeren.

– Og det vil være lave kraftpriser når det er mye produksjon, som om sommeren når det er veldig mye sol, eller i perioder med veldig mye vindkraft. Og det vil bli høye priser i perioder med lite produksjon, sa Stenseth.

– De som kan levere sesongfleksibilitet, vil kunne hente ut store verdier. Det vil gjelde både produsenter og forbrukere, sa Stenseth.

Positiv spiral gir fart på energiomleggingen

– I Europa er vi inne i en stor energiomlegging. Den er sterk og robust, og den illustreres godt ved å se på investeringen i fornybar energi de siste årene. I 2020, et år som var preget av pandemi, hadde vi rekordhøy vekst i ny kapasitet innenfor vind og solkraft, sa Stenseth.

– Denne energitranformasjonen er drevet av to faktorer, fallende energikostnader og klimapolitikk; og det har blitt enda billigere å nå klimamålene enn det var for ti år siden, sa hun.

Kostnadene for å bygge ut ny solkraft har falt veldig de siste ti årene. – I dag kan vi bygge syv nye solparker for det som det kostet å bygge en solpark i 2010, sa Stenseth.

 

Tilsvarende har det vært dramatiske kostnadskutt på havvind og landbasert vind.

– Samtidig som kostnader for å bygge fornybar produksjon går ned, så ser vi at klimapolitikken styrkes. En utvikling som vi har sett de siste årene, er at veldig mange land har satt seg mål om nesten nullutslipp. 90 prosent av de globale utslippene finnes i land som har satt seg mål om å nå netto nullutslipp i 2050 eller 2060, sa Stenseth.

– Disse to trendene påvirker hverandre sterkt. Når det er billigere å bygge ut fornybar energi, så blir det billigere og mer gjennomførbart å sette seg sterke klimamål. Og når det settes sterke klimamål, så øker takten i utbyggingen, som igjen er med på å drive kostnadene ned. Det er altså en positiv spiral som gjør at det blir mer fart på energiomleggingen, sa Stenseth.

Det er allerede sånn i dag at fornybar kraft, sol og vind er konkurransedyktige med gass og kullkraft.

– Allerede i dag er det billigere å bygge ut sol og vind, enn å bygge et gasskraftverk. Vi nærmer oss den situasjonen at det faktisk er billigere å bygge ny fornybar energi, enn det er å drifte et kull- eller gasskraftverk, sa Stenseth.

På vei mot en utslippsfri kraftsektor

– I 2050 er dette bildet ytterligere akselerert. Vi har jo fortsatt mye gass og kull i systemet, som skyldes at investeringene allerede er gjort, men vi trenger også energikilder som kan balansere systemet.

– Vi er i en veldig sterk trend, der den fossile elektrisitetssektoren forandres til en fornybar elektrisitetssektor. Den tydeligste trenden er økningen i vind og solkraft, sa Stenseth.

Allerede i 2030 vil vindkraft ha økt med tre ganger fra i dag. Solkraft vil øke med nesten fem ganger. I 2050 er det så mye som to tredjedeler av elektrisitetsproduksjonen som kommer fra disse kildene, ifølge Statkrafts analyser.

I 2030 vil 54 prosent av elektrisiteten komme fra en utslippsfri kraftproduksjon. I tillegg til sol og vind så øker også bioenergi, vannkraft og kjernekraft.

– Mens kullproduksjonen er på vei ned, vil gassproduksjonen være stabil fram mot 2030; men den faller på lengre sikt, sa Stenseth.

 

Kraftproduksjonen blir mindre fleksibel

Med en større andel fornybar kraftproduksjon vil produksjonen bli mindre fleksibel, fordi vind og sol bare kan produseres når solen skinner og det blåser. – Derfor trenger man fleksibilitet fra mange ulike kilder. Vannkraften er fleksibel og derfor veldig viktig i dette bildet, sa Stenseth. – Norge har en unik situasjon i og med at vi har så store magasiner og fleksibel vannkraft, noe som er viktig for oss som land.

– Andre bidrag til fleksibilitet i kraftsystemet vil være batterier, og så tror vi forbruksfleksibilitet vil være viktig fremover, særlig når vi nærmere oss 2050, sa Stenseth.

Stor vekst i etterspørselen etter strøm

Etterspørselen etter energi ligger ganske flatt frem mot 2050. – Men etterspørselen etter strøm øker betydelig. Og det skyldes at andre sektorer bruker strøm. Enten direkte eller gjennom at hydrogen produseres fra strøm for å få ned klimagassutslippene. I våre prognoser øker strømetterspørselen globalt med 30 prosent frem mot 2030, mens den dobler seg frem mot 2050, sa Stenseth.

 

Det er det å redusere klimagassutslipp i andre sektorer som driver dette, men det er også kostnader. – Vi ser at elbiler er den billigste typen personbiler, og det gjør at vi får en stor etterspørsel etter strøm i transportsektoren. Faktisk ser vi frem mot 2050 at økningen i elektrisitetsforbruket i transportsektoren øker 19 ganger, da særlig innen personbiltransport, men også innen kortere transport med buss, ferjer og lastebiler, mens lengre transport blant annet vil bli drevet med hydrogen, sa Stenseth.

Det blir også en stor økning i strømetterspørselen i industri og i bygninger. – Det er få land utenom Norge, som bruker mye strøm til å varme opp byggene sine, sa Stenseth.