Dette sa lederen i Entra Trondheim, Stine Hostad, i et innlegg under Arendalsuka i august.
Det var en veldig stor overraskelse for oss, da vi skjønte at vi ikke fikk selge energi mellom våre syv heleide bygninger på Brattørkaia, sa Hostad. Det som er enda mer spesielt, er at Powerhouse AS ikke kan selge til leietaker Entra ASA, som også er eier av Powerhouse AS.
Det gir ikke mening at vi ikke kan selge den energien vi selv har høstet, til egne selskap, sa Hostad. Samtidig kan vi selge termisk energi som vi produserer på Brattørkaia, til hvem som helst og så mye som vi klarer.
Det er 3 000 m2 med solceller på Powerhouse Brattørkaia, og det produseres 500 000 kWh med strøm årlig. Overskuddet kan brukes til nabobyggene, og det kan brukes til de elektriske bussene som er parkerte ved siden av, sa Hostad.
Ideen er enkel. Når vi kan få bygninger til å produsere energi, så kan byggene bli en del av løsningen. Kraftverket på Brattørkaia er ikke lenger teori, vi har vist at det fungerer i praksis, sa Hostad. Neste steg er å fordele overskuddsenergien i nabolaget.
Vi tester for EU på Brattørkaia, og vi kan bli verdens første fleksibilitetsmarked for nabolagsdeling av grønn energi, sa Hostad. Vi vil greie å ta ned strømtoppene. Når for eksempel bølgebassenget i Pir-badet slås på, så kan vi slå av varmekabelen i trappa over jernbanen samtidig. Da tar vi ned kraftbehovet der og da, sa Hostad.
I dag selger vi til nettet, til en mye lavere pris enn det vi må kjøpe tilbake for. Prosjektet er positivt energimessig, men det er ikke positivt økonomisk, sa Hostad.
Fremtiden for ren energi er i stor grad desentraliserte, distribuerte og fornybare energiløsninger, og det må gjenspeiles i regelverket som kommer fremover, sa Hostad. I dag tar lovene og forskriftene utgangspunkt i at energisektoren nesten utelukkende består av storskala sentralisert produksjon. Det har vært en rimelig antagelse i årevis, men ikke nå lenger, sa Hofstad.
