Teknologien består av et forsyningsnett basert på varmeopptakende vannrette og loddrette plastikkslanger. Dette forsyningsnettet kalles termonet, og kan brukes til både oppvarming og kjøling.

 

I dag behandles oppvarming og kjøling separat, og det betyr at vi sløser med viktige ressurser, mener Termonet Danmark. – Når vi brenner olje for å produsere varme, får vi cirka 10 kWh varme ut av en liter olje. Hvis samme liter olje blir brent av på et strømproduserende kraftverk, kunne vi fått cirka 5 kWh strøm og 5 KWh varme til fjernvarmenettet, skriver foreningen. – De fem kilowattimene med strøm kan via en jordvarmepumpe konverteres til minst 15 kWh varme, ved å hente 10 kWh energi fra jorden. Det betyr at samme liter olje kan levere dobbelt så mye varme i et kollektivt system som i et individuelt anlegg.

Når det hentes energi i jorden, så blir den kjølt ned. Dermed skaper vi kjølekapasitet i jorden. Normalt foregår kjøling med en kjølekompressor, som i teknisk oppbygging er nesten identisk med en luft–vann-varmepumpe. Begge typer bruker ofte luften som det medium som det utveksles energi i, og begge har den svakhet at de skal levere ytelser når luften er dårligst til formålet. Det skal brukes varme når luften er kald og kjøles når luften er varm. – Med termonettet skal vi bruke jorden som buffer, og derfor kan vi til mange kjøleformål helt unnvære kjølekompressoren, skriver Termonet Danmark. – Det betyr færre anleggsinvesteringer, og markant billigere kjøling, men det betyr også at varmeenergien gjenbrukes idet den kan utveksles med varmepumper i systemet når det skal leveres oppvarming.

 

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 16/2020. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

           

Termonet tar navnet sitt fra ordet ”termo”, som kommer fra det greske ordet ”thermos” som betyr varm. Både i Danmark og internasjonalt brukes ordet termo i den betydning at det indikerer at noe har med varme å gjøre. I den forbindelse må det nevnes at det kun finnes varmeenergi, det finnes ingen kuldeenergi. Varme kan enten opptas eller avgis. Når vi flytter varme fra et sted til et annet, sier vi at vi kjøler. Et kjøleskap for eksempel, flytter varmeenergi fra den innvendige delen av kjøleskapet til den utvendige delen.

Kilde: Foreningen Termonet Danmark