– Det første er energieffektivisering. Før snakket vi om lyspærer som brukte 40 og 60 watt, nå snakker vi om pærer med en effekt på 1 til 2 watt. Sånn er det også med annet elektrisk utstyr som kjøleskap, vifter, TV-er og så videre, sa Erichsen på et webinar om distribuert solenergi, som ble arrangert av UN Global Compact Norge den 13. august.


I tillegg har kostnaden for solenergi falt med cirka 90 prosent over ti år. – Kostnaden for å lagre strømmen faller også raskt, på grunn av batteriutviklingen. Elbiler og mobiltelefoner driver batteriutviklingen, og dette kommer distribuert solenergi til gode, sa Erichsen.

– Vi har også fått mobilløsninger som gjør at folk kan betale med mobilen, og vi kan også kommunisere med solcelleanleggene via mobil. Dette legger til rette for distribuerte løsninger i mye større grad enn tidligere, sa Erichsen.

 

– Vi er nå i en situasjon hvor sol er det billigste alternativet. Solenergi har i tillegg relativt begrensede storskalafordeler, noe som betyr at det fungerer bra distribuert. Et solpanel genererer like mye strøm om det står på et hus ute på landsbygda, eller om det står på et kraftverk, sa Erichsen.

Flytt produksjonen til der den skal forbrukes

Tidligere var strømnettet det eneste alternativet vi hadde, når vi skulle bygge ut elektrisitetsforsyning. Strøm fra solparker, eller andre kraftverk, blir da distribuert over lange distanser gjennom et nett til husholdningene. – Nå har vi fått et alternativ, som er å distribuere solpanelene. Vi distribuerer ikke kilowattimer gjennom et nett, vi bare flytter strømproduksjonen til der den skal forbrukes, sa Erichsen. – Dette er mye raskere. Vi bare kjører ut panelene istedenfor å bygge linjer, noe som tar mange år. I dag kan folk i praksis dra og kjøpe og så installere sitt eget minikraftverk i løpet av en ettermiddag.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 26/2020. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!