Dette melder Innlandet fylkeskommune.

– Vi kan ta imot 12 000 kubikkmeter flis og produsere 1 900 kubikkmeter biokull i året, og anlegget er forberedt for en dobling av kapasiteten, sier daglig leder Einar Stuve i Oplandske Bioenergi, som karakteriserer det nye anlegget som en ”månelanding”.

 

Prosessen der biomasse (i dette tilfellet hovedsakelig treflis) blir utsatt for høy varme uten oksygen, kalles pyrolyse. Produktet som kommer ut i den andre enden, er biokull og overskuddsvarme. Biokull brukes blant annet som tilsetning i dyrefôr og jordforbedrer. Det gir en mer porøs jordstruktur og bedre vokseforhold for jordliv. Biokull fungerer som en svamp for vann og næringsstoffer, som gjør det godt egnet å blande inn i husdyrgjødsel.

Fanger karbon tilsvarende 900 personbiler

Én kubikkmeter biokull binder tilsvarende ett tonn CO2. Det betyr at anlegget på Rudshøgda kan fange opp karbon tilsvarende de årlige utslippene til nesten 900 personbiler. – I tillegg gir varmen fra produksjonsprosessen fjernvarme nok til 320 boliger hvert år, sier Stuve.

Nortura har bidratt med en gratis tomt til anlegget, som har en kostnad på 20 millioner kroner. Innlandet fylkeskommune har gitt over 1,9 millioner kroner i støtte, blant annet gjennom Grønn framtid-fondet. Innovasjon Norge har bidratt med sju millioner.

– Det er ikke uten grunn at det er her på Rudshøgda at det første kommersielle anlegget for karbonfangst basert på landbrukets bioressurser i Norge, er etablert. Dette er en grønn nasjonal merkedag, sier Kjersti Bjørnstad, som er styringsgruppeleder i Biovalley.

– Vi har fulgt dette prosjektet lenge – og er veldig glade for at vi har bedrifter som Nortura og Oplandske Bioenergi som kan føre fram utviklingsprosjekter til vi står i et ferdig produksjonsanlegg. Siden vi vedtok en grønn næringsstrategi for Innlandet i april 2017, har alvoret som ligger i klimautfordringene blitt enda tydeligere, sier Bjørnstad.

– Mens vi i Norge bare snakker om det grønne skiftet, investerer svensk og finsk industri for å sikre arbeidsplassene i et framtidig lavutslippssamfunn. Jeg håper flere kan la seg inspirere av det prosjektet som nå er realisert på Rudshøgda ,og at nasjonale virkemiddelaktører vil legge bedre til rette for at langt flere prosjekter og ideer kan realiseres og bli til anlegg som her.

 

 Biovalley

Ifølge Bioøkonomistrategi for Innlandet 2017-24 skal Innlandet jobbe for å ta en nasjonal posisjon som bioøkonomiregion. Biovalley er en del av denne satsingen.

Biovalley skal være en pådriver for grønn næring og grønn omstilling i Innlandet.

Biovalley eies av Innlandet fylkeskommune og Statsforvalteren i Innlandet. Samarbeidspartnerne er Norwegian Wood Cluster, NCE Heidner Biocluster, NHO Innlandet, Innovasjon Norge, Norges Bondelag og Landbruksråd Innlandet.