– Tenk på varmesystemet som helhet

Tveita Borettslag har redusert behovet for kjøpt energi med 5,7 GWh siden 2006. Men det var først da de fikk inn en konsulent som så varmesystemet som en helhet, at resultatene ble oppnådd.

Det var under fagseminarene på VVS-dagene i 2014 at daglig leder Ole Morten Øversjøen fra Tveita Borettslag og Håvard Styve fra Eta Energi AS fortalte om erfaringene fra energitiltakene ved Tveita Borettslag.

– Det var helt tilbake i 2004 at OBOS gjennomførte en mulighetsstudie for energireduksjon i Tveita Borettslag, sa Øversjøen. – Bakgrunnen for at de ønsket å vurdere enøk-tiltak var stigende priser på fossilt brennstoff, gamle slitte anlegg og store vedlikeholdskostnader.

I 2009 lagde en konsulent en ny studie som konkluderte med at det var store muligheter for energireduksjon i borettslaget. Denne studien resulterte i en del tiltak som ble startet våren 2010.

 

Tveita Borettslag består av 3 blokker og til sammen 819 leiligheter. Foto: Tekniske Nyheter

Problemer i første fase

– Et av tiltakene var å begynne å fyre med biofyringsolje. Dette var et strakstiltak fordi bioolje var billigere i innkjøp, sier Øversjøen. – Vi nedskalerte en gammel fyrkjele og satte inn en ny brenner for fyring med bioolje. Vi brukte en bioolje som hadde tungoljestruktur. Det førte til at vi måtte ha formvarming på oljen, og bruke gass for å tenne den. Dette var ikke noen særlig stor suksess.

– Man satte inn en helt ny biooljebrenner i et gammelt system med gamle styringer. Dette fungerte dårlig.  Det var mye stans, og vi hadde veldig lav virkningsgrad på anlegget, sier Øversjøen. – Det ble derfor dyrere å fyre med bioolje enn det ville vært å fyre med vanlig lettolje.

Det ble også installert varmepumper med CO2 som arbeidsmedium i hver blokk. – Dette var, da de ble installert, verdens største CO2-varmepumpe benyttet til tappevann, sier Øversjøen.

CO2-varmepumpene fungerte helt utmerket. De leverte det de skulle og oppnådde en bra COP. – Det var bare ett lite problem i starten. Varmepumpene lakk CO2. Dette var på grunn av at mediet CO2 er molekylært så lite at det svettet gjennom slangen. I 2013 bygde vi om til rustfrie stålrør, og siden har problemet vært borte, sier Øversjøen.

 

 

Daglig leder Ole Morten Øversjøen fra Tveita Borettslag og Håvard Styve fra Eta Energi AS orienterte om erfaringene fra energitiltakene ved Tveita Borettslag under fagprogrammet på VVS-dagene i oktober. Foto: Tekniske Nyheter


– Systemet rundt varmepumpene fungerte ikke, og derfor ble utnyttelsen av varmepumpene dårlig, sier Øversjøen. – Det var heller ikke installert back-up, noe som gjorde at det ble kritisk ved stans.

Andre tiltak i første fase var å etterisolere fasader og montere 7 000 nye vinduer for å redusere varmetapet, montere varmegjenvinnere for avkastluften og å installere et enkelt SD-anlegg.

Det ble også satt inn en akkumulatortank på til sammen 8 000 liter, slik at det ble bygd opp lagerkapasitet om natten. – Da fikk vi noe å gå på om morgenen og ettermiddagen, sier Øversjøen.

– SD-anlegget fungerte mer som et overvåkningsanlegg, og fungerte ikke noe særlig bra, sier Øversjøen. – Dette anlegget er fjernet i dag.

Systemet fungerte ikke

– Disse tiltakene ble håndtert av forskjellige leverandører. Vi hadde en konsulent som benyttet seg av de forskjellige leverandørene til å prosjektere sitt eget fagfelt. De så ikke på helheten i systemet, sier Øversjøen. – Problemet var at en komponent fungerte bra isolert sett, men systemet fungerte ikke.

Øversjøen sier det var liten kontroll over prosjektet i denne perioden.  Man klarte ikke å se hva som var feil og hvorfor det var feil. – Og da fant man heller ikke løsningen, sier han.

I tillegg var det dårlig økonomistyring. – For eksempel ble det kjøpt inn varmepumper som går på 400 volt, uten at man var klar over at Tveita Borettslag ikke hadde et 400 volt-system. Da måtte vi etablere et 400 volt-system som kostet en 1,1 million kroner, sier Øversjøen. – Det var mange store overskridelser på grunn av at man ikke klarte å se helheten i systemet i denne perioden.

Nye konsulenter reddet prosjektet

I mars 2011 hentet Øversjøen inn nye konsulenter. – Dette var redningen for prosjektet og det som førte til at det har blitt en suksess, sier han.

– Et av problemene var et tappevannsanlegg som ikke fungerte skikkelig, sier Håvard Styve fra ETA Energi AS. Han var en av konsulentene som kom inn i bildet i 2011.

 – Vi feilsøkte, logget temperaturer og kom med et forslag til ombygging av hele anlegget, sier Styve.

Det ble tenkt mer helhetlig på systemet i større grad enn tidligere. – Det ble en omfattende restrukturering av hele prosjektet. Vi etablerte en ny varmestruktur for oppvarming, sier Styve.

 


Kilde: Tveita Borettslag

 

Det ble satset på lokal varmeproduksjon. I hver blokk ble det montert varmepumper. De var av typen Carrier fra Thermo Control på 290 kW som har avkastluft som varmekilde. De to undersentralene i hver blokk ble linket sammen, slik at det i prinsippet ble en undersentral i hver blokk.

– Vi bygde om varmesentralen, og på grunn av at vi produserer lokalt kan vi stenge den ned om sommeren. Varmesentralen fungerer nå som spisslast og back-up, sier Styve.

– Vi har redusert effekten fra 10,8 til 3,6 MW. Vi har tilpasset den dagens bruk, og fikk samtidig frigjort en hel etasje i varmesentralen, sier Styve. Grunnen til størrelsen tidligere var at den også leverte varme til Tveita Senter.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr. 1/2014. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

 

 

 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter AS

Glomboveien 33
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB