Flisanlegget på Kråkstad er åpnet

Fredag 30. september ble Follo Bioenergis flisanlegg på Kråkstad i Ski kommune åpnet. Anlegget skal levere cirka 1 GWh varme per år til Ski kommunes bygningsmasse på Kråkstad.

I sin tale ved åpningen av anlegget gratulerte ordføreren i Ski kommune, Tuva Moflag, Follo Bioenergi med dagen. Hun ga også en honnør til eiendomsavdelingen i kommunen som sammen med Follo Bioenergi har utarbeidet et flott prosjekt. – Jeg synes det er spesielt bra at dette anlegget bruker trevirke som ellers ville ha råtnet i skogen, sa hun. – Det er akkurat slike prosjekter vi ønsker å jobbe med; prosjekter som er bra for lommeboken og bra for miljøet.

Under åpningen av anlegget på Kråkstad, ble flishogging demonstrert. Bak spakene sitter ordfører Tuva Moflag i Ski kommune og Eivind Strøm fra Follo Bioenergi.

 

– Vi hadde den første kontakten vedrørende dette anlegget for cirka 10 år siden. Dette er veldig spennende, og vi er stolte av å være med på dette, sa virksomhetslederen for eiendom, Terje Smestad, i Ski kommune. – Det er hyggelig å være med og introdusere grønn energi.

– Vi i Ski kommune er veldig fornøyde med at energiforbruket vårt viser en nedadgående tendens per kvadratmeter. Enda morsommere er det at den grønne andelen av den energien vi bruker, øker, sa Smestad.

– Ski kommune baner vei

– I de cirka 10 årene vi har jobbet med å få til et flisfyringsanlegg på Kråkstad, har Ski kommune hele tiden vært positive. Men av forskjellige grunner har det dratt ut i tid, sa Eivind Strøm i Follo Bioenergi under åpningen av anlegget. I tillegg til Strøm består Follo Bioenergi av gårdbrukerne Hans Erik Navestad og Kristian Sæther.

 – Dette er stort for oss alle, både for skogeierne og bøndene i regionen og for kommunen. Dette anlegget er det første i sitt slag i Follo, og Ski går altså foran og baner vei for hvordan det kan være mulig med kortreist energi i praksis, sa Strøm.

I prosessen ble Follo Bioenergi anbefalt å søke fjernvarmekonsesjon for Kråkstad. – Det gjorde vi, og vi har nå konsesjon på Norges minste fjernvarmeområde, sa Strøm.

Fyringsanlegget skal varme opp cirka 11 000 m2 for Ski kommune. Det ligger rør fra energisentralen og direkte til samfunnshuset. Derfra fordeles varmen til skolen, barnehagen, aldershjemmet og idrettshallen. – Vi vil ha en årlig leveranse på cirka 1 GWh. Flisforbruket vil være på cirka 1 500 m3, sa Strøm.

 

 

Samling i energisentralen. Fra venstre: Eivind Strøm, Follo Bioenergi; Hans Erik Navestad, Follo Bioenergi; Terje Smestad, Ski kommune, ordfører Tuva Moflag, Ski kommune; Anders Fugleneb, Innovasjon Norge og Kristian Sæther, Follo Bioenergi. Sittende i midten Tomas Berg Sandnes fra ETA Norge.

 

– Flisa vil komme fra lokale skogeiere. Nå har vi flis i siloen som kommer fra rydding av jordkanter i Vestby, en gammel tømmerlunne fra Ås og bakhon (avskjær fra tømmerstokken) fra Hobøl, sa Strøm. – Det er det dårligste trevirket som benyttes til bioenergi. Mye av dette ville sannsynligvis ha ligget i skogen og råtnet, hvis det ikke hadde gått til bioenergi, sa Strøm.

Flisfyringsmodul

Anlegget som er levert på Kråkstad, er en transportabel fyringsmodul. Det er bygget komplett ferdig inne på verksted, for så å bli transportert ut til kunden. ETA Norge har levert hele installasjonen. Sammen med kunden har de planlagt og prosjektert anlegget slik at man har fått et optimalt anlegg.

 

 Virksomhetsleder Terje Smestad i Ski kommune har akkurat åpnet kranene til Ski kommunes bygninger på Kråkstad.

 
– I mange tilfeller ser vi at dette er den absolutt mest gunstige måten å bygge slike energisentraler på. Anlegget ble transportert til Kråkstad, løftet på plass og tilkoblet vann og strøm, sier daglig leder Tomas Berg Sandnes i ETA Norge.

I sentralen er det montert to ETA fliskjeler på 200 kW. – Vi ser at det oftere og oftere blir brukt to litt mindre kjeler istedenfor én større. En stor kjele vil ikke gå like godt sommer, vår og høst når det er lavt energiforbruk, sier Sandnes. – Det er også en fordel dersom man er så uheldig at man får en driftsstans. Det skal veldig mye til at to stopper samtidig. Det gir god driftsøkonomi å gjøre det på denne måten. Og det viser seg at to kjeler på 200 kW ikke har noe vesentlig høyere kostnad enn en på 400 kW.

Anlegget har en akkumulatortank på 5 000 liter. – Hadde man hatt en kjel på 400 kW, så burde tanken vært på nærmere 10 000 liter. Men når man har to kjeler, så velger man tankstørrelsen i forhold til den minste kjelen, sier Sandnes.

Vanndamp fra pipa

– Når man ser noe som likner røyk fra pipa, så er det som regel ikke røyk, men vanndamp. Flisa som brennes, består av minst 20 til 30 prosent vann. Det vannet må ut gjennom pipa, det brenner aldri opp. Forskjellen er at dampen er hvitere og forsvinner raskt i lufta. Hvis det er røyk, så legger den seg som et teppe utover i lufta, sier Tomas Berg Sandnes.– Vi liker å presisere dette, siden mange tar feil og tror at vanndampen fra slike piper er forurensende røyk.

Dette er et utdrag av en sak i EnergiRapporten nr. 31/2016.

Publisert: 20.10.2015

 

 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB

Admin