– SD-anlegg i kontor- og skolebygg kan føre til økt effektbehov

– I skole- og kontorbygg vil et SD-anlegg automatisk justere ned temperaturen på kveldstid, og om natta, og slå på alt av varme om morgenen for å varme opp byggene til disse blir tatt i bruk. Har bygget da en varmeleveranse fra et fjernvarmeanlegg basert på en varmepumpe, vil man få en effekttopp som kan gi høye kostnader.

– Fjernvarme bør ha en så jevn flyt som mulig fordi systemet er så tregt at vi må pøse på med veldig mye effekt for å få opp varmen til klokken ni, for eksempel i et skolebygg, sier produksjonssjef Geir Svendsen i Fosenkraft AS. Selskapet har to fjernvarmeanlegg basert på bruk av varmepumper.

– Dette fører til en høy effekttopp i de timene byggene skal varmes opp. Denne effekttoppen er veldig kostbar for oss som produsent. På fjernvarmen burde det være en jevn temperatur over hele døgnet, sier Svendsen.

Dyrt for kunder med effekt-tariff
– La oss si at effekttoppen økes med 200 KW og at kunden betaler 570 kroner per kilowatt i effekt. Dette er et beløp som kundene ikke alltid er klare over, sier Svendsen.  – Vårt råd til kunden er å ha en jevn flyt, fordi effekt koster penger. Vi merker at det er mye jevnere bruk av fjernvarme nå enn det var til å begynne med.

”Vårt råd til kunden er å ha en jevn flyt, fordi effekt koster penger. Vi merker at det er mye jevnere bruk av fjernvarme nå enn det var til å begynne med. ”

Helsesentre er idealbygg for fjernvarme
– I et helsesenter vil de ikke ha dette problemet. De kjører jevnt hele døgnet. De er en idealkunde for et fjernvarmeanlegg, sier Svendsen.

– Hadde vi bare hatt skoler og næringsbygg som kunder, hadde det blitt en veldig ujevn drift. Da måtte vi kanskje ha stoppet varmepumpen om natta, fordi det ikke hadde vært nok last, sier han.

Sjøvann fra Trondheimsleia er varmekilde til Fosenkrafts varmepumpeanlegg på Brekstad i Ørland kommune. Her fløtes sjøvannsledningen ut og senkes ned på sjøbunnen. Foto: Fosenkraft

– Da hadde det kun blitt fyring med elektrisitet eller olje, og det er jo ikke hensikten. Miljøargumentet med varmepumper ville da falle bort, på grunn av at man halve døgnet fyrer med olje eller elektrisitet, sier Svendsen.

Fjernvarmeanlegget på Botngård henter varme fra fjæra
Fosenkraft AS har to fjernvarmeanlegg som er basert på varmepumper. Det ene anlegget er i Botngård.  Det ble ferdigstilt i oktober 2005. I 2009 hadde anlegget en årlig varmeproduksjon på 3,2 GWh. – Dette ga en årlig energisparing på 1,3 GWh, sier Geir Svendsen.

Anlegget på Botngård bruker fjæra som varmekilde. De henter varme fra et 20 kilometer langt plastrør som er nedgravd. I røret, i fjæra, sirkulerer en saltholdig lake som tåler - 20°C. Samme type lake ligger også i sløyfer under banedekket i Fosenhallen som varmeanlegget produserer kulde til. – Laken er veldig aggressiv og må håndteres spesielt, sier Svendsen.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten
nr. 35/2011.  Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

Informasjon om
EnergiRapporten

Les en prøveutgave
av EnergiRapporten

Bestill abonnement her!

Informasjon om
DriftsAktuelt