Byggefelt i Canada:

Får 80 prosent av varmebehovet
dekket av solenergi

Ved å sesonglagre solvarme får de 52 boligene i byggefeltet ”The Drake Landing Solar Community (DLSC)” 80 prosent av varmen fra et solvarmeanlegg.

”The Drake Landing Solar Comm-unity (DLSC) ligger i byen Okotoks i Alberta i Canada. Solfangerprosjektet vant nylig prisen “Energy Globe Award” som tildeles av  “International Energy Agency's Solar Heating and Cooling Programme (IEA SHC)”.Les om tildelingen her.

Som det første i sitt slag i Nord-Amerika, er DLSC oppvarmet av et solvarmeanlegg som er utviklet for å lagre solenergi i grunnen i sommermånedene og distribuere oppvarming til hjemmene i vintermånedene.

Okotoks er en av de ti beste stedene i Canada når det gjelder antall soldager hvert år. Stedet mottar like mye solenergi som deler av Italia og Hellas.

Saken fortsetter under bildet.

Solfangere for varmeproduksjon er plassert på garasjetakene bak boligene. De to solfangerne som er plassert på husttakene produserer varmt tappevann til hver enkelt bolig. Foto: DLSC

Anlegget består av 800 solfangere som er plassert på garasjetakene. Det er en kombinasjon av sesong- og kortsiktig termisk lagring. Det er borehull i bakken som står for den sesongmessige energilagringen. Kortsiktig lagring skjer i tanker i energisentralen som er knutepunktet for varmesirkulasjonen mellom solfangerne, fjernvarmeledningen, boligene og borehullene.

90 prosent solvarmedekningsgrad vil oppnås etter 5 år
Systemet er i følge prosjektets hjemmeside enestående i verden, og har som mål å oppfylle nitti prosent av behovet for romoppvarming med solenergi.

Anlegget ble startet opp 21. juni 2007. Det viste seg tidlig at solvarme- anlegget fungerte som forventet og at 90 prosent solvarmedekningsgrad vil bli oppnådd etter år fem, skriver DLSC på sine hjemmesider.

Grunnen til at dette oppnås etter fem år er at det selv i solrike Okotoks vil ta så lang tid å lade energibrønnene opp til toppkapasitet.

2 891 m2 med solfangere

Anlegget har 800 solfangere på 2,45 x 1,18 meter, som er plassert på garasjetakene i byggefeltet. De har en samlet effekt på 1,5 MW på en typisk sommerdag.

Utformingen av garasjene ble gjort slik at de er tilpasset montering av et stort antall solfangere. På grunn av at garasjene ble bygd på forhånd, kunne solfangeranlegget være i drift før den første boligen var ferdig, og det gjorde at boliger kunne bygges og markedsføres på en konvensjonell måte.

Utbyggerne kunne tilby en rekke hustyper, hvor kjøperne kunne velge hvilken type hus de vil ha. Husene ble bygget over en periode på et år eller mer, i tilfeldig rekkefølge etter hvert som de ble solgt.

 
Hver bolig er 30 prosent mer energieffektiv enn konvensjonelt bygde kanadiske hus og bruker lokalt produserte materialer – en praksis som støtter lokale bedrifter og reduserer forurensing på grunn av transport av varer. 

Det typiske kanadiske hjemmet bruker 60 prosent av energien til romoppvarming, 20 prosent til varmtvann og 20 prosent til elektriske apparater, lys etc.

To lagringstanker på 12 x 36 meter
Energisentralen er hjertet i anlegget. Den inneholder tanker for varmelagring, pumper, varmevekslere og kontrollsystemer. Omtrent 70 prosent av gulvplassen er fylt med to store, horisontale og isolerte vanntanker, hver er 12 meter i diameter og 36 meter lang. Klarer ikke solenergien å levere nok varme, brukes en gasskjele som back up for å øke temperaturen.

Sesonglagring ved hjelp av 144 borehull
Energilageret består av 144 borehull, som har en dybde på 37 meter og er planlagt i et rutenett med 2,25 meter mellom hvert hull. Energilagringsområdet dekker et område på 35 meter i diameter

Etter boring er et plastrør med en U-bend nederst satt ned i borehullet. For å gi god kontakt med omkringliggende jord er borehullene deretter fylt med et fugemateriale med høy varmeledningsevne. Hele feltet er så dekket av et lag med isolasjon og deretter jord. Det er anlagt en park på toppen.

Varmt vann fra solfangerne pumpes inn til midten av energilagret hvor varmen overføres til omkringliggende jord og stein. Etter hvert som vannet når den ytterste delen av energilagret, kjøles det ned og returnerer til energisentralen.

 I de første årene med drift fungerte feltet med relativ lave temperaturer i følge DLSC, og energien vil i hovedsak være uttømt før slutten av fyringssesongen. Men etter noen års drift vil kjernetemperaturen i energilagret være på cirka 80 grader ved utgangen av sommeren, med tilstrekkelig varme til en hel fyringssesong.

.

Produksjon og forbruk i anlegget kan følges her!

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten
nr. 39/2011.  Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

Informasjon om
EnergiRapporten

Les en prøveutgave
av EnergiRapporten

Bestill abonnement her!

Informasjon om
DriftsAktuelt