Spisslast i varmesentraler:
– Fyringsolje og gass er de beste
alternativene
– Vi ser at flere kommuner og fylkeskommuner i sine anbudsdokumenter beskriver el-kjeler som spiss- og reservelast. Dette strider mot en fornuftig planlegging av driften av varmesentraler der fyringsolje og gass må prioriteres som spiss- og reservelast. Fornybare energiressurser skal selvfølgelig være hovedlast.
Av Tekniske Nyheter 27.10..2011
|
Dette sier Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening. – Altfor ofte ser vi at en elektrisk kjele velges til spisslast i tillegg til biovarme eller en varmepumpe. Årsaken til dette valget er enkelt. Elektriske kjeler er betydelig billigere enn både oljekjeler med tank og gasskjeler med tank. Men egentlig er elektrisitet uegnet som spiss- og reservelast i varmesentraler, sier Blaker.
– Etter vår mening hersker det liten tvil om at elektrisitet er uegnet som spiss- og reservelast i varmesentraler, sier Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening.
Foto: Tekniske Nyheter
Det er flere grunner til at elektrisitet er uegnet, mener Blaker. – Spislast- og reservelast er mest aktuelt om vinteren når det er som kaldest. Under slike forhold er elektrisitet relativt uegnet som energiressurs i varmesentraler, sier han.
Norge er i et normalår en nettoimportør av elektrisitet, og i en kuldeperiode har vi for
liten produksjon av elektrisitet ved våre vannkraftverk. – Økt elektrisitetsforbruk vil i slike perioder medføre økt import av elektrisitet som vanligvis er dansk, tysk eller polsk kullkraft, sier Blaker.
I kuldeperioder vil også prisen på elektrisitet være som høyest. – For eksempel utgjorde ”variabel kraftpris” hos Gudbrandsdal Energi 94,5 øre/kWh i januar 2011 og 36,3 øre/kWh nå i oktober, begge priser inkludert merverdiavgift. Det er en forskjell på 58,2 øre/kWh, sier Blaker.
Et annet moment Blaker nevner er at overføringsnettet for elektrisitet i Norge generelt er i en meget dårlig forfatning, og flere steder i landet har ikke nettet tilstrekkelig kapasitet til å overføre et økt forbruk av elektrisitet i kuldeperioder. – Selv om vi hadde hatt en tilstrekkelig mengde dyr elektrisitet, ville den ikke nødvendigvis kommet frem til sluttbruker, sier han.
