Nærings- og offentlige bygg i Oslo kan redusere energbruken med 30 prosent i følge en ny rapport.
Foto: Tekniske Nyheter

Energieffektivisering i Oslo:

Besparingspotensialet til belysning er på 575 GWh

En rapport som ble lagt frem sist onsdag viser at besparingspotensialet til belysning i nærings- og offentlige bygg i Oslo er på 575 GWh. Av de områdene som er nevnt i rapporten er det innenfor belysning det er mest å hente.

Rapporten, som er utarbeidet av PricewaterhouseCoopers på vegne av Bellona og Siemens, viser at Oslo kan redusere sitt energiforbruk med hele 31 prosent, noe som betyr at hele 4 TWh med energi kan spares.

De andre områdene hvor det er mye å hente på energieffektiviseringstiltak innen  nærings- og offentlige bygg er innen styring/regulering og det bygningsmessige. Her er det i følge rapporten mulig å redusere energiforbruket med 531 og 402 GWh.

Tiltak innen styring og regulering gir lavest investering per sparte kWh

I følge rapporten gir tiltak innen styring og regulering en investering på 3 kroner per sparte kilowattime. Til sammenligning gir tiltak innen det bygningsmessige en investering på 22 kroner per sparte kilowattime.

Størst potensial innen nærings- og offentlige bygg

Oslo har totalt 15 000 ulike næringsbygg som inkluderer alt fra lagerbygg, kontorer og forretninger til skoler, sykehus og barnehager. I dag bruker disse omtrent 6 400 GWh energi hvert år, hvorav elektrisitet utgjør omtrent 4 300 GWh, det vil si mer enn det årlige elektrisitetsforbruket i Bergen. Tiltak vil kunne redusere energiforbruket med omtrent 30 prosent, det vil si cirka 1 900 GWh.

- Vi må tenke smartere for at Oslo skal være en grønn hovedstad også i årene som kommer, sier Per Otto Dyb, administrerende direktør i Siemens.

Foto: Siemens

Når det gjelder sektorer innenfor nærings- og offentlige bygg, så er det i kontorer at potensialet for energieffektivisering er størst. Her er det i følge rapporten mulig å redusere energibruken med 559 GWh.

– Den sterke befolkningsveksten i Oslo gjør at vi må tenke smartere for at Oslo skal være en grønn hovedstad også i årene som kommer. Vi har gjennomført tilsvarende initiativ i Bergen og Trondheim, og dette har bidratt til å gi innbyggerne og byenes myndigheter og virksomheter bedre forståelse og verktøy for energi- og miljøbesparelser, sier Per Otto Dyb, administrerende direktør i Siemens i en pressemelding.

Vulkan er et glimrende eksempel

Vulkan som ligger langs Akerselva, mellom Grünerløkka og Maridalsveien, er et glimrende eksempel på smart og moderne tenkning, skriver Siemens i pressemeldingen. Nye og rehabiliterte bygg er her knyttet sammen i et energifelleskap som gjør at kvartalet nesten er selvforsynt med energi til oppvarming og kjøling. Bellonahuset og Scandic hotell er helt nye bygninger, mens Mathallen er en totalrenovert industrihall.

Jokeren er en felles energisentral som knytter bygningene med ulike funksjoner og energibehov sammen. Sentralen fordeler varme fra jordvarme under Mathallen, fra solfangere på Bellonahuset og fra overskuddsvarme fra kjøleanlegg i Mathallen og på hotellet (kjøleskap og air-condition) til der behovene er. I tillegg suppleres energibehovet med fjernvarme fra Hafslund. På denne måten spares miljøet gjennom lavere energiforbruk. – Vi forventer at eiendomsutviklere, arkitekter og entreprenører planlegger og bygger energieffektive bygg, og gjennomfører smarte tiltak i eksisterende bygg. Dette er lønnsomt både for lommeboka og for miljøet, sier Frederic Hauge, leder i Bellona.

Renere luft
Rapporten avdekker også et enormt potensial for reduksjon i klimagassutslippene i Oslo. Transport står for over 40 prosent av Oslos klimagassutslipp. Ved å blant annet ta i bruk mer miljøvennlige biler, flere el-biler og erstatte bilbruken med kollektivtrafikk kan utslippene reduseres med over 60 prosent – noe som er mer enn det årlige utslippet fra Oslos 300 000 biler.

Byrådslederen i Oslo kommune, Stian Berger Røsland, synes rapporten avdekker og viser til en rekke relevante problemstillinger for hovedstaden.– De større byene vokser og det gir økt energiforbruk. Dette gjør at det også en stor utfordring å kutte klimagassutslippene fra transport. Får vi iverksatt noen av disse tiltakene, vil det innebære en mer energieffektiv by for våre innbyggere og lavere klimagassutslipp vil også kunne bidra til et bedre bymiljø og høyere livskvalitet for Oslos innbyggere, påpeker Røsland.

– Vi håper og tror at denne rapporten bidrar til å øke bevisstheten blant virksomheter, myndigheter og innbyggere slik at vi sammen kan realisere potensialet for energieffektivisering og reduksjon i klimagassutslippene. Resultatet er lavere energikostnader, renere luft og bedre fremkommelighet, avslutter Dyb.

Du finner rapporten Oslo SmartCity her!

Informasjon om
EnergiRapporten

Les en prøveutgave
av EnergiRapporten

Bestill abonnement her!

Informasjon om
DriftsAktuelt