ProduktNytt!

Utendørs bevegelses-melder i ny design

 

Vi hjelper deg å velge riktig dimmer

 

Nye radiatortermostater kan redusere energiforbruket med 23 prosent

 

Testos varmebildekameraer
med nye muligheter

 

Vindu U-verdi 0,8

Vindu med U-verdi bedre enn
0,8 W/m2K

Hvordan redusere energi-forbruket i en enebolig fra 32 500 kWh til 9 500 kWh
per år?

 
Hans Eek i Passivhuscentrum i Alingsås i Sverige har i et eksempel vist hvordan energiforbruket i en gammel enebolig kan reduseres fra 32 500 kWh til 9 500 kWh per år.
 
Av: Tekniske Nyheter,11.10.2011
 

Dette kan vi lese i Passivhuscentrums nyhetsbrev nr. 8 for september 2011.  Eek har studert en typisk enebolig med kjeller, fra midten av 1970-tallet, og foretatt en energiberegning og lagd forslag på ombygging slik at man oppnår passivhus-standard. Eksempelhuset ble bygd i 1976 og er på 133 m2, med en oppvarmet kjeller på 60 m2. Fasaden har tegl og toglassvindu, og huset har naturlig ventilasjon.
 
Hans Eek
 
Hans Eek i Passivhuscentrum.
Foto: Passivhuscentrum
 
 
Å renovere til passivhusstandard innebærer at man minsker oppvarmingsbehovet slik at man kan bruke ventilasjonsluften til å varme opp huset, skriver Hans Eek i nyhetsbrevet.
 

”De beste skandinaviske vinduene som finnes på markedet i dag, er mer enn tre ganger så effektive som toglassvinduer. U-verdien er på cirka 0,7 W/m2K. Likevel slipper én kvadratmeter  med vindu ut ti ganger så mye

varme som én kvadratmeter  veggflate.”

 
– Ved renovering av hus, der man ikke vil forandre husets utseende, gjelder det å tilleggsisolere på innsiden, skriver Eek. I dag finnes vakuumisolering som har en lambdaverdi på 0,005, det vil si at den er nesten ti ganger så effektiv som mineralull. Å kle veggen med 3 cm vakuumisolering er praktisk gjennomførbart i de fleste tilfeller, også i hus med stor verneverdi, mener Eek.
 
Et vanlig toglassvindu med målene 1,2 x 1,2 m har en U-verdi på 2,0 W/m2K, og et treglassvindu har 1,8 W/m2K. – De beste skandinaviske vinduene som finnes på markedet i dag, er mer enn tre ganger så effektive som toglassvinduer. U-verdien er på cirka 0,7 W/m2K. Likevel slipper én kvadratmeter med vindu ut ti ganger så mye varme som én kvadratmeter  veggflate, skriver Eek. Vinduets svakeste del er vinduskarmen- og rammen, samt kuldebroen rundt vinduet. Utviklingen av vinduer går raskt, og i noen land i Europa finnes det vinduer som inklusive kuldebro har en U-verdi på cirka 0,6, skriver Eek.
 
Å fjerne kuldebroer og få å huset tett er kanskje den største utfordringen. I de husene som tidligere ble bygd, og som fremdeles settes opp, står kuldebroer for cirka 30 prosent av varmetapet, skriver Ek. Ved bruk av energieffektive vinduer kombinert med vakuumisolering, er det store muligheter for å kunne bygge bort kuldebroene, mener han.
 
Eldre eneboliger har ofte ikke ventilasjonsanlegg, og man har ikke sjelden problemer med dårlig lukt. Et ventilasjonsanlegg med varmeveksling innebærer at man tar inn frisk luft i stue og soverom, og at den brukte luften suges ut i kjøkken og bad. Innen luften forlater huset passerer den en varmeveksler, der varmen fra den brukte luften overføres til friskluften som er på vei inn i huset.

Har ikke huset et ventilasjonsanlegg fra før, må nye ventilasjonskanaler monteres. Ofte kan disse installeres i et senket tak i for eksempel en hall, skriver Eek i nyhetsbrevet.
 
Hvilke tiltak Eek foreslår og resten av saken kan du lese i EnergiRapporten
nr. 30/11. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!
 
 
 
 
Arrangementer
Energieffektivisering

28,2 Kurs i energiledelse og enøk, Kronen Gård , Sandnes (Lyse)
20,3 Kurs i energiledelse og enøk,  Sola Strand Hotell (Lyse)
6,3 Energieffektivisering i kommunene - Eksempler på
gode tiltak, Oslo  
19,9 Lys og energibruk, Lysaker (Lyskultur)

 


Mangler et arrangement i oversikten? Klikk her!


Forside
Kontakt
 
Bioenergi
Energieffektivisering
Solenergi
Varmepumper

Tekniske Nyheter - Energirapporten

 

 

 

 

 

 
Informasjon om
EnergiRapporten

 
Les en prøveutgave
av EnergiRapporten


Bestill abonnement her!

Tekniske Nyheter- DriftsAktuelt forside 1003

 

 

 

 

 

 
Informasjon om
DriftsAktuelt

Søk i tekniskenyheter.no
Loading