Flishogging_kasper_asylmottak

Bildet viser flishogging på Kasper asylmottak med Eivind Strøms traktormonterte trommelhogger med kran. Denne tar dimensjoner opptil 60 cm og leverer flis uten stikkere, noe som øker driftssikkerheten for anleggene. Flishoggeren ble demonstrert i forbindelse med Bioenergidagene 2011.
Foto: Tekniske Nyheter

– Flis går greit på anlegg
ned til cirka 100 KW

 
– Det at anlegg på under 500 KW helst burde bruke pellets, og at flis passer best i større anlegg, er noe som henger igjen fra den tiden flishuggerne ikke var gode nok og flisa ikke var jevn nok. Så lenge flisa blir hogd med en flishogger med sold, slik at man får jevn og fin flis, er det ikke noe problem med flis i små anlegg.
 
Av Tekniske Nyheter 19.11.2011
 

Dette sier Eivind Strøm. Han driver tre flisanlegg i Vestby og Våler kommuner i Østfold. – For å få et flisanlegg til å fungere er det fliskvaliteten som er viktig. Det nytter ikke å kjøpe flis fra en stor flisterminal hvis du har et lite anlegg, fordi du må være sikker på at du får tak i jevn og tørr flis, sier Strøm.
 
– I en flisterminal har flisa ofte ligget ute i snøen, og den kan inneholde stikker. Den flisa går ikke i de mindre anleggene, sier han.
 
I tillegg til jevn flis uten stikker, mener Strøm det er viktig med noenlunde tørr flis. – Dette er nøkkelfaktorer for å få et anlegg til å fungere, sier han. – Dessuten er det viktig å ha et anlegg som er velprøvd og robust. Jeg ville ikke ha investert i et anlegg som er av ukjent fabrikat og uten referanser i Norge.
 
– De som vil sette i gang flisanlegg, bør reise rundt og kikke på anlegg, og høre med folk som allerede har og drifter anlegg. Det er ikke alt man kan lese seg til. Det beste er å snakke med dem som har anlegg selv eller drifter anlegg, sier Strøm.
 
Eivind Strøm
 
 
– De som vil sette i gang flisanlegg, bør reise rundt og kikke på anlegg, og høre med folk som allerede har og drifter anlegg,
sier Eivind Strøm.
Foto: Tekniske Nyheter
 
 
Barnehagen brukte mye strøm

I år 2000 startet Eivind Strøm og kona Bjørg barnehage hjemme på Lesteberg gård. Vinteren 2001/2002 brukte de 100 000 kWh til oppvarming. Dette satte i gang planene om å etablere oppvarming med flis. – I 2004 var flisanlegget på plass, og det varmer nå opp 2 000 m2. Det er totalt 7 hus, og barnehagen har 99 plasser, sier Strøm. Anlegget på gården er på 150 KW. Siloen er på 15 m3. Anlegget kan fyre med flis, pellets, kornavrens, korn, torv med mer, og det takler grov flis. – Flisa varmer alt tappevann, all ventilasjon, cirka 120 m2 trapper og plattinger ute og en korn- og flistørke, sier Strøm.
 
Leverer 600 000 kWh til Kasper asylmottak
I 2009 kjøpte Eivind Strøm tomten til en tidligere militærleir i Våler kommune som de leier ut til Kasper asylmottak. 1. november 2010 startet Strøm opp et flisfyringsanlegg på Kasper som leverer vannbåren varme og tappevann til cirka 4 000 m2 bo-
ligareal. Anlegget består av en fyrkjele på 300 KW og en flissilo på 48 m3. Fyringssesongen ble avsluttet 15. mai 2011. Da hadde anlegget levert cirka 600 000 kWh med varme.
 
– Vi prøver å holde oss til en fuktighet på cirka 25 prosent på flisa. Vi kan brenne adskillig råere flis, men da blir virkningsgraden vesentlig dårligere, sier Strøm.Det er vanskelig å få flisa ned til 20 prosents fuktighet uten kunstig tørking. Strøm sier at det får flisa ned under 30 prosent og kanskje ned i 25 hvis de lar trevirket ligge over to somre, og flisa blir fliset opp på sensommeren den andre sommeren. – På grunn av det fuktige været har det vært vanskelig i år, det har vært mye kunstig tørking. Vi har ei tørke på gården som vi bruker både til høy, korn og flis. Vi har brukt den mye nå i høst, sier Strøm. – Det blir en mer kostbar løsning, men det er to grunner til det. For det ene har høsten vært svært våt, og for det andre så hadde vi ikke nok virke liggende nede fra i fjor.
 
Flis i hele effektområdet
– Vi bruker flis på hele effektområdet fordi det er gamle oljekjeler på Kasper som er kostbare i drift. Disse fungerer som back up. Det var ikke store forskjellen i pris ved å gå opp fra 200 til 300 KW på kjelen. Og da vi i tillegg fikk med en større silo, valgte vi å gå for en noe større løsning, sier Eivind Strøm. – Silokapasiteten er på 48 m3, og det holder til en uke med sprengkulde og to uker med normale forhold.
 
Strøm selger varme til asylmottaket. – Prisen er i underkant av en krone per kWh. Den blir fastsatt etter konsumprisindeksen, oljeprisen og energitømmerprisen til Viken skog, sier Strøm.
 
Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten
nr. 36/2011.  Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!
 
Arrangementer
Bioenergi

14,2 Halm som biobrensel, Bioforsk Apelsvoll
21,2

Halm som biobrensel,Mære landbruksskole

13.14.3 Fra skog til bioenergi i Nord-Norge,  Radisson Blu, Tromsø (NoBio / Forest Power)

29-31. 5

World Bioenergy 2012, Jönköping Sverige

29-31. 5

World Pellets 2012, Jönköping Sverige


 


Mangler et arrangement i oversikten? Klikk her!


Forside
Kontakt
 
Bioenergi
Energieffektivisering
Solenergi
Varmepumper

Tekniske Nyheter - Energirapporten

 

 

 

 

 

 
Informasjon om
EnergiRapporten

 
Les en prøveutgave
av EnergiRapporten


Bestill abonnement her!

Tekniske Nyheter- DriftsAktuelt forside 1003

 

 

 

 

 

 
Informasjon om
DriftsAktuelt

Søk i tekniskenyheter.no
Loading