Sentral styring av SD-anleggene kan gi økonomisk gevinst. Foto: Kverneland Elektriske

SD-anlegg i Klepp kommune:

Lønnsomt med overgang til
sentralisert web-løsning

Tekst: Tekniske Nyheter, august 2011

I Klepp kommune i Rogaland går de gradvis over fra desentraliserte SD-anlegg til en sentralisert web-løsning. Dette gir reduserte energiutgifter for kommunen.

– Vi har gjort målinger i forhold til daggradstall og hvor mange kilowattimer vi har brukt, på byggene hvor vi har gått over til en sentralisert løsning. Målingene viser at vi tjener inn investeringen på under et år, sier avdelingsingeniør Kjell Stangborli i Klepp kommune. Kommunen bruker SD-anlegget ”Datavaktmesteren” fra Kverneland Elektriske AS.

Å sentralisere et SD-anlegg innebærer at hovedhjernen i styringssystemet blir lagt på en egen server, slik at en kan nå anlegget uansett hvor en befinner seg. – Før var det sånn at vi måtte ut på bygget for å gjøre endringer og kontrollere anleggene, men nå som det er sentralisert, så kan jeg nå det uansett hvor jeg befinner meg, sier Stangborli.

– Denne serveren har vi ellers like god kontroll med som andre kommunale systemservere. Serveren er plassert i hoveddatarommet i kommunen og har UPS, systemdriftsovervåking og sikkerhet, som alle andre servere, sier han.
I Klepp kommune har de ikke en egen avdeling som sitter og overvåker og sjekker byggene hele tiden, slik som for eksempel i Kristiansand kommune. – Skal det lønne seg, må en ha en viss mengde anlegg, sier Stangborli.

Oppdager avvik på et tidligere tidspunkt
I Klepp kommune er det Stangborli som kontrollerer og overvåker anleggene i tillegg til vaktmesteren som har vedlikeholdsansvaret for det aktuelle bygget. – En sentralisert løsning gjør at vi får bedre kontroll med alle anleggene. Det blir lettere å se om det er avvik fra det normale. Vi oppdager feil på et tidligere tidspunkt, sier han.

– I og med at jeg kan sammenligne bygg for bygg, så er det lettere for meg å stille de kritiske spørsmålene. Hvorfor driftes anlegget sånn? Hvorfor er det ikke lavere temperatur der, og hvorfor stilles det inn sånn og sånn? Dette har gitt svært gode resultater for de første byggene, sier Stangborli. – En vaktmester som har gått og sett på anlegget i 10 år, vil fort bli vant med de bildene og verdiene han ser.

– Hvis jeg ser et avvik som vaktmesterne ikke har sett selv, så tar jeg kontakt med dem og spør hvorfor og hvordan, eventuelt ber dem kontrollere ting som jeg ikke klarer å se fra weben, sier Stangborli. – Det kan komme avviksalarmer som jeg kanskje burde vært på plassen for å kunne sjekke. Da ringer jeg opp dem som er på bygget, og ber dem gå og sjekke. Det sparer meg for utrykning.

Nå er det er små avstander i Klepp kommune, men i kommuner med store avstander mellom byggene, vil dette være voldsomt besparende i forhold til kjørekostnader og tidsbruk, sier Stangborli. – Hvor gode resultatene vil bli med en overgang til en sentralisert løsning, er avhengig av hvor flinke de enkelte vaktmestrene har vært til å kjøre anleggene på hvert enkelt bygg. Noen anlegg er også så komplekse at det vil ta lengre tid å tjene inn installasjonskostnadene, sier Stangborli.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten
nr. 25/2011.  Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

Informasjon om
EnergiRapporten

Les en prøveutgave
av EnergiRapporten

Bestill abonnement her!

Informasjon om
DriftsAktuelt