– Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann

Av: Tekniske Nyheter, juni 2011

 

– Det å hente energi fra sjøvann burde absolutt være mulig i veldig mange kommuner. Det burde også være interessant for energiselskapene i de samme områdene. Ihvertfall på de stedene hvor det er stor konsentrasjon av bygningsmasse.

Dette sier daglig leder Magne Hjelle i Fjordvarme AS. Han mottok torsdag 9. juni prisen ”Årets Varmepumpekommune 2011” på vegne av Eid kommune. Prisen ble delt ut på årets varmepumpekonferanse på Gardermoen. Utdeler av prisen er Norsk Varmepumpeforening (Novap). Arrangør av konferansen var Novap i samarbeid med Norsk Teknologi.

Daglig leder Mange Hjelle i Fjordvarme AS med prisen
"Årets Varmepumpekommune 2011" som ble tildelt på
varmepumpekonferansen 9. juni.

Foto: Tekniske Nyheter

Eid kommune har etablert et kaldvanns distribusjonssystem som er varmekilde for varmepumper. De leverer miljøvennlig oppvarming og kjøling til bygg i hele Nordfjordeid sentrum. Det er både sykehus, næringsbygg, kommunale bygg og boliger knyttet til anlegget. Det er 38 llokale varmepumper som bruker distribusjonssystemet som varmekilde. Samlet ytelse på de 35 varmepumpene er 2,5 MW. I tillegg er det 23 bygg som bruker distribusjonsnettet til kjøling deler av året.

Startet i år 2000

– Planleggingen av dette startet i år 2000, utbyggingen kom i gang i 2002, og driften av de første anleggene startet i 2004, sier Magne Hjelle. – Det var miljøet ved Nordfjord sykehus som hadde kompetanse på denne teknologien. De utfordret Eid kommune til å gjøre noe med dette. De mente det var mulig å hente varme og kjøling fra sjøen. Nordfjord sykehus klarte ikke å få til dette for sin egen del, men de mente at Eid kommune kunne klare det, ser Hjelle.

Da valgte Eid kommune å sette i gang, og det utviklet seg til å bli et mye større prosjekt da kommunen bestemte seg for å tilby fjordvarme både til næringsliv og husstander i tillegg til offentlige kunder.

– I 2004 etablerte Eid kommune Eid Fjordvarme KF. Selskapet overtok alle anlegg som var utbygd av Eid kommune, og fikk ansvaret for å bygge videre. I tillegg ble Fjordvarme AS etablert for å drifte anleggene og for å få ut kompetanse og gi råd til andre utbyggere som kommuner, energiselskaper eller private utbyggere, sier Hjelle.
Magne Hjelle var prosjektleder i Eid kommune fra starten av prosjektet. Nå jobber han heltid i Fjordvarme AS.

Leverer 10 GWh

I følge forprosjektet var målet et oppvarmet areal på 125 000 m2, en samlet effekt på 4 050 KW og 18 GWh levert energi fra varmepumpene. Dette ville gi 12 GWh i besparelse for de byggene som knyttet seg til anlegget.

– I forhold til målene vi satte i forprosjektet, er vi ikke helt i mål ennå. Vi ligger på cirka 85 000 m2 oppvarmet areal. Installert varmepumpeeffekt er på 2 500 KW og energimengden vi leverer er på cirka 10 GWh, sier Hjelle.

(Saken fortsetter under bildet.)

Det brukes kun energi til pumpedrift for å holde kunstgressbanen i Eid idrettspark frostfri om vinteren. Foto: Fjordvarme

Rørtrasé på 9 kilometer

– Sjøvannet blir pumpet opp til en vekslingssentral som ligger like ved sjøkanten. Der blir sjøvannet vekslet mot ferskvann som blir sendt rundt til de forskjellige sentralene, sier Hjelle. – Rørtraseen er på 9 kilometer. Det at vi kan kjøre varme og kjøling på felles uisolert rørsløyfe har gitt en lavere utbyggingskostnad.

Til nå er det koblet til 38 forskjellige varmepumper som bruker rørtraseen som varmekilde. Varmepumpene yter fra 5 til 430 KW. 80 til 90 prosent av energien kommer fra varmepumper. De er dimensjonert for å dekke 50 til 60 prosent av maks effektbehov. – Spislast dekker 10 til 20 prosent. Her blir el, olje, gass eller bioenergi benyttet, sier Hjelle.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten
nr. 20/2011.  Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

Informasjon om
EnergiRapporten

Les en prøveutgave
av EnergiRapporten

Bestill abonnement her!

Informasjon om
DriftsAktuelt